lørdag 28. november 2015

Om kråkefugler

Jeg var en tur innom biblioteket her på Frøya for en tid siden og fant en bok om kråker. Boka tar for seg kråkefuglenes adferd, men gir også eksempler på kråkenes rolle i kunst og kultur.
Denne notisen handler altså om kråker. De fleste fugleinteresserte kjenner vel til de verdensberømte kortnebbkråkene Betty og Abel.  Ikke?  Les videre, men først altså litt om kråkefugler.

Først: Skjæra er en interessant fugl . Du ser den hele året. Den er ikke til å ta feil av , - svart /hvit og med  grønn og blå metallglans i den lange stjerten.  Skvatrer og kjefter .  I bunn og grunn er skjæra en av mine favoritter når jeg tenker etter.  (Ikke rart verdens første fotballag,  Notts Co,. tok kallenavnet the Magpies og har svar/hvite stripede drakter. Vakkert !  ( noe som for øvrig Juventus kopierte, men hvorfor Newcastle tok samme nick-name og drakter er en gåte for meg ) På engelsk heter skjæra magpie. Pied betyr svart/hvit

Har merkelig nok ikke bilder av vår skjære så jeg tar med to svartskjærer  fra Gambia ! Ikke så fine som våre kan en vel si, men skjære er skjære.




Men blåskjære må en vel si er helt på høyden. Spania.





Skjærene bygger helt utrolige kvistreir. Jeg mener å ha lest et sted at et enkelt reir inneholdt oppimot 20 000 kvister, men her må kjennere korrigere meg. Vi ser ofte om våren at skjærene bakser med kvist og disse skal de så flette inn i kvisthaugen med nebbet og lage gulv, vegger og tak. Imponerende.
 Jeg har vært så heldig å se den mauritanske underarten av skjære. Den er som vår, men har i tillegg en blå vokshud ved øyet. Fikk dessverre ikke bilde av den.
Det var nok om skjæra.

 I hele verden har vi om lag 113 arter kråkefugler fordelt på 23 slekter, hvorav ca. 11 i Europa og 8-9 i Norge:
Nøtteskrike, lavskrike, skjære, nøttekråke, kaie, kornkråke, kråke, o g ravn . Alle disse bortsett fra lavskrike er sett på våre øyer.
Der vil noen savne svartkråka.  Av og til regnes den som en egen art, av og til regnes vår kråke som underart. Men det ser nå ut til at disse er splittet i to ulike arter. Vår kråke i øst og svartkråke i vest.
Våren 2015 fikk mange av oss gleden av å se svartkråke på Hitra.  Ny art på norgeslista for min del.
Den ble først tatt i ei kråkefelle, sluppet fri  og den holdt seg i lag med ei vanlig kråke på Hitra utover våren. Om det ble hekking er fortsatt uvisst.

Mangler bilde også av den så jeg legger inn et med hvitbrystkråker. Gambia igjen og kråke er kråke.






Nøtteskrika er vel den mest fargerike av kråkefuglene vi har i Norge, men den er meget sky. Lavskrike  derimot er en skogsfugl som vi daglig har besøk av på hytta i Østerdalen. Disse er, i motsetning til andre kråkefugler, meget tillitsfulle og de kan faktisk spise brød av hånda om du bruker litt tid på tilvenning.
 



Tilbake til «kråkeboka»

«Alle kjenner dem, omtrent ingen liker dem»

Slike innleder Cord Reichelmann (Forlaget Press 2014) sin bok om kråker.
Her tar han for seg forholdet mellom menneskene og kråkefuglene. Han viser til at kråkefugler spiller sentrale roller i religioner, i malerkunst, i poesi  og i  musikk og film. Det er noe mystisk knyttet til kråkefugler.

 Overalt hvor det er mennesker så er det også kråker. Kråkene er åtseletere. Og de har en kultstatus i enkelte områder i India og Asia. Det er nok en sammenheng mellom adferd hos kråker, kontakten til mennesker og ikke minst deres smartnes.

Og dette leder oss endelig over til Betty og Abel. Dette er altså to av arten kortnebbkråke (Corvus moneduloides) som er endemisk på Ny-Caledonia  som ligger i Stillehavet «bortafor» Australia
De lever av insekter, nøtter, frø, småfugler, egg, snegler  og åtsler som andre kråker. Men de har lært seg en teknikk med å pirke larver fram med pinner som de har renset for blader.



I 2002 gjorde adferdsøkologen  Alex Kacelnick i Oxford  gjorde følgende eksperiment med de to kortnebbkråkene: Han plasserte dem i et bur med en fastmontert glass-sylinder. Nedi denne hadde han et svinehjerte som var disse kråkenes livrett.
Hvordan kunne kråkene komme til  svinehjertet  i sylinderen som de ikke kunne velte og heller ikke nådde med sitt korte nebb?
 Inni buret hadde Alex også lagt to rette ståltråder.
Det som skjedde var at Betty laget en krok på ståltråden med nebb/føtter, stakk tråden ned i røret og fisket opp hjertet!
Som kråkene trolig åt med velbehag. Dermed ble Betty og  Abel  verdensberømte!

Dette er et av de første bevis på at også ikke- primater kan lage verktøy.

I min barndom , før genetikk og alt mulig anna, var det selve definisjonen av et menneske, og det som skilte oss fra dyra, var at vi er i stand til å lage redskaper. Men ny forskning viser at skillet mellom dyr og mennesker er mindre enn man trodde. Mennesker og kråker har vel en 80-90 % likt genmateriale, så det er mye kråke  i oss eller mye menneske i kråkene alt etter som en ser det!
Dette var litt dyp økofilosofi!

Dette var altså historien om Betty og Abel.


Men må også nevne følgende hentet fra «kråkeboka»
 Kråkefuglene er sangfugler !  Nytt for meg.
Det fikk den tyske CSU-politikeren Franz Josef Strauss erfare. Han var visstnok ihuga kråkejeger, men EU- parlamentet bestemte i 1979 at alle sangfugler skulle fredes.  Hva nå Franz Josef?

Og så må jeg ta med en sak til:
Kråkefeller!  Det er nok en utfordring dette med den store kråkebestanden på øyene. Er det for mange kråker? Hva skal gjøre?  Kråkene tar nok mange egg/unger fra vadere og diverse andre fuglearter. Og de tar lam fra sauene.  Flere her ute har sett hvordan kråker flokker seg om søyer som er i ferd med å lamme. Kråkene hakker ut øynene på de nyfødte og overlater til havørn å flerre opp skinnet slik at de kommer til kjøttet. Men samtidig bygger kråkene reir som andre fugler benytter året etterpå f. eks. dvergfalk og hornugle.
Jeg har ikke noe svar på dette. For meg virker det som at det er færre kråker nå enn for 20-30 år siden. Kommentar?




Bildet viser en huskråke. Disse ble innført fra India til Zanzibar av engelskmenn  . Her har kråkene formert seg raskt og det kan være en sammenheng mellom det store antallet kråker og det lille antallet andre fugler.

Og så helt til slutt: En Jule-quiz.
1. Hva het de to ravnene til Odin i norrøn mytologi ?
2. Hvilke fugl sendte Noah ut fra arken for å se etter land?

3. Hva er dette for en fugl? Bildet er tatt i Nepal.


onsdag 30. september 2015

EuroBirdwatch i helga 3-4.oktober.

Legger ut denne på hjemmesida.  Det blir vel en Titran-tur på flere av oss denne helga.

Til alle lokallag i Sør-Trøndelag

Påminnelse om EuroBirdwatch som arrangeres helgen 3.-4. oktober. Bli med å delta sammen med de fleste andre BirdLife-partnere i Europa og Sentral-Asia for å registrere flest mulig fugler denne helgen. NOF ønsker å bedre fjorårets resultat hvor 438 deltakere registrerte 175 530 fugler og 226 forskjellige arter.
·        NOF satser på at alle landets fugletårn besøkes under EBW
·        Flest mulig NOFere er ute å registrerer fugl
·        Gjerne lag egne arrangement og sats på å få nye medlemmer
·        Få medieoppslag om fugletrekket og viktigheten av bevaring av trekklokaliteter
·        Alle fugleobservasjoner legges inn i Artsobs så raskt som mulig

Spre denne e-post til flest mulig, fylkeslaget sender ut e-post til alle medlemmer. Det er omtale i VF nr. 3-2015 og NOF sekretariatet vil lage nettsak i forkant av EBW.
Les mer på BirdLife om EBW: http://www.eurobirdwatch.eu/
Mvh
Thomas Kvalnes
leder
NOF avd. Sør-Trøndelag





onsdag 23. september 2015

Titran og Sula.


I skrivende stund foregår det ringmerking og observasjoner av fugler i felt i stor stil både på Titran og Sula. Spesielt er det vert å merke seg det store tilsiget av gulbrynsangere. Omlag 40 registrert på Frøya den 21.9. Totalt vil en vel nærme seg 100 disse dagene.

Og så skal vi merke oss tre "bomber" på Sula: En blåstjert, som da ble øyas tredje observasjon, og ikke minst en furu,- eller eikesanger som er fylkets første av arten.
Og en blekbrynsanger sett både den 25. og den 27.

Eventyret for "Sulagjengen" er vel nå avsluttet, men det holder fram på Titran til og med første helga i oktober.

 Her tar vi bare med noen av artene,- i hovedsak sjeldne piplerker  og  uvanlige sangere. 

* betyr årlig gjest i lite antall
** kun ett eller noen få funn årlig.
*** bare ett eller noen få funn hvert tiår eller enda færre.

Titran  og  Sula
Dato
Titran
Sula
18.9
2   gulbrynsangere *

19.9
5  gulbrynsangere

20.9
11 gulbrynsangere
4  gulbrynsangere
1 hauksanger
21.9
22 gulbrynsangere
18 gulbrynsangere
blåstjert ! ***
1 hauksanger


22.9

1 gulbrynsanger
1 sibirpiplerke **
1 hauksanger
7 gulbrynsanger
1 Furu/Eikesanger ! ***
1 hauksanger

23.9

2 gulbrynsangere
1 hauksanger
7 gulbrynsangere
1 hauksanger
1 sibirpiplerke
1 tartarpiplerke *
1 rosenstær **

24.9

5 gulbrynsangere
1 sibirpiplerke (kontroll)
1 hauksanger

7 gulbrynsangere
1 vannrikse

25.9

3 gulbrynsangere
4 gulbrynsangere
1 blekbrynsanger***
2 hauksangere
1 tartarpiplerke


26.9

5 gulbrynsangere
1 asiasvartstrupe **

27.9

5 gulbrynsangere
1 gulbrynsanger
1 blekbrynsanger
1 asiasvartstrupe

28.9

7 gulbrynsangere
1 dvergfluesnapper *

29.9

2 gulbrynsangere

30.9
1 hauksanger

4.10
1 hauksanger

6.10
 Tartarpiplekre

9.10
-
2 gulbrynsangere
10.10

2 gulbrynsangere



søndag 20. september 2015

Vellykka Haltentur for 11 fuglekikkere!

Helga 11. - 13. september var det duket for lokallagets årlige tur ut på havet for å se etter fugl. Været var meget bra på utfarten til Halten og kvelden bød på et flott nordlys. 11 spente fuglekikkere gikk tidlig til køys denne kvelden. Skipper Bjørn tok oss ut til havet allerede før klokka slo 5 dagen etter. Vi fikk oppleve en strålende soloppgang og blikkstille hav. Fuglene lot ikke vente på seg da godbitene ble sluppet ut over rekka. 6 grålirer, mange havhester og havsuler, krykkjer og 200 måker holdt oss med selskap helt fram til 12-tida. Spesielt artig var det å få grålirene såpass tett på. Ikke alle fikk nyte øyeblikket like godt - dønninger på havet kan som kjent felle den stauteste mann i form av sjøsjuke...
Godt fornøyde vendte vi nesa mot Halten for å tråle øyene der etter fugl. Med fjorårets mange godbiter friskt i minne, var optimismen på topp! Dessverre var det ingen sjeldenheter å finne - en fjellvåk ble beholdningen denne gang.
Ferden gikk så videre til Sauøya. Dessverre hadde vinden økt på flere hakk og det skulle vise seg vanskelig å finne fugl i disse vindforholdene. Ei jordugle og en jaktfalk/vandrefalk var de mest nevneverdige funna. Vi gikk i le for øyer og holmer på heimturen søndag formiddag. Dette førte oss like ved Gjæsingan hvor vi fikk sett mange hundre skarv i lufta samtidig! Et mektig syn!
Vi la til kai på Sistranda i 12-tida og sjelden har vel klisjeen om at "alle syntes det var en flott tur" vært mer treffende...

På tur mot Halten. 

Flott solnedgang!

En fin kveld på Halten.

Norlys og fyrlys!

Soloppgang i havet nordvest for Halten.

Blikkstille hav for denne krykkja!

Èn av de mange havsulene vi fikk sett.

Høydepunktet ble grålirene.

Ikke så veldig elegant når den tar til vingene...

Havhest følger båten.

Ei havsule kikker nysgjerrig på fotografen!

Fornøyd gjeng på vei inn til Halten

Skipper Bjørn og Håkon Lasse.

Fuglekikking på Halten.

En tårnfalkhann holdt til på Halten.

Ikke lett å være krykkje med denne karen etter seg!

Fjellvåk er ikke vanlig på Halten...

Jordugle på Sauøya.

På heimtur.

Framme på Sistranda!




fredag 14. august 2015

Halten-turen 2015

Vi prøver oss på en Halten-tur også denne høsten. Men nå utvider vi med avreise med "Fru Inger"
(skolebåten til Frøya vgs.) fredags kvelden.

Første landligge blir da Sauøya før kursen settes mot Halten og havet utenfor.
Retur til Sistranda tidlig ettermiddag søndag.

Tidspunkt er ennå ikke bestemt. Det er avhengig av været. Men vi må håpe på en godværshelg  i løpet av september.

Målarter:  Havpetreller og fugler på trekk.(og albatross?)

 Påmelding og nærmere opplysninger fås ved mail til: karl.thorvaldsen@stfk.no.

søndag 26. april 2015

Blir det hekking på svartkråka?

De fleste lokale fugletittere har fått med seg at vi har hatt ei svartkråke i Ansnes-området hele denne vinteren. Svartkråka er en svært sjelden gjest her i øyriket. Vanligvis må vi langt sør i Skandinavia før vi finner den, som i Sør-Sverige og sør i Danmark. Kråka "vår" dukket først opp i ei kråkefelle, men ble heldigvis sluppet løs. Den har de siste månedene hengt tett sammen med ei vanlig kråke. Så gjenstår det å se om det blir hekking og mulighet for hybridavkom!

Svartkråka mangler gråfargen til den vanlige kråka.
(Arkivfoto: Arvid Bredesen)


Hvitryggspett - ny art for Hitra

Tidlig vår er spettetid, og flere lokaliteter på Hitra er sjekket ut de siste ukene. Frank Robert Lyngvær og undertegnede gjorde store øyne (og det skyldtes ikke bruk av kikkert!) da Hitras første hvitryggspettpar åpenbarte seg ved Balsnesaunet for et par uker siden. Dette er en flott spettebiotop med mye urørt gammelskog.
Hvittryggspetten burde være godt i gang med reirhull og egglegging i disse dager. Det blir spennende å se om vi kan finne reirplassen etterhvert og følge med på om de får fram unger. Det finnes flere hekkende par av arten i nabokommunene Agdenes, Snillfjord og Hemne, så helt uventet var det vel ikke at et par hadde funnet veien over Leia. I samme område fikk vi også observert et toppmeispar - det andre registrerte funnet på Hitra!

Først fikk vi et kort møte med fru hvitryggspett…
(Foto: Arvid Bredesen)

…før også herr hvitryggspett dukket opp!
(Foto: Arvid Bredesen)

mandag 16. mars 2015

Referat fra årsmøtet for 2014


Referat fra årsmøtet i Hitra og Frøya lokallag av NOF.


 

Årsmøtet ble avviklet lørdag 14.3. på Strand oppvekstsenter på Hitra. Syv medlemmer møtte.

Av sakene nevnes:

Sak 5  Denne årsberetningen ble vedtatt.

Årsberetning for Hitra og Frøya lokallag av NOF for 2014


 

Styret har hatt følgende sammensetting:          

 Leder: Karl Thorvaldsen

Nestleder: Kolbjørn Bekkvik

Sekretær: Arvid Bredesen

Kasserer: Ola Vie

Styremedlemmer: Oskar Fredagsvik og Frank Robert Lyngvær

Bjarte Hoff er fortsatt revisor.

Totalt har vi 36 medlemmer i lokallaget. En mer enn i fjor!

Vi har holdt noen få uformelle styremøter i forbindelse med «fugletitt-turer».

Aktivitet og observasjoner i 2014

 Kanskje var årets høydepunkt for oss som lokallaget den overnattingsturen vi hadde til Halten på seinsommeren.

Vi var bare 4 fra lokallaget som sammen med Bård Nyberg og Terje Kolås ( De kom med privatfly  (!)), Uno Fors fra Sverige og skipper Bjørn utgjorde gruppen. Været var strålende. Vi hadde med «agn» og fikk sett og fotografert bl.a. havhest, grålire og storjo. På  Sauøya og Halten fikk vi bøksanger, rosenfink , hauksanger, turteldue og svartstrupe for å nevne noen.

Ellers har vi møttes jevnt utover året og holdt kontakten via SMS eller mail. Lokallagets nettsted blir også brukt. Vi har nå hatt omtrent 13 000 besøk ved årsskiftet. En tilvekst på 3000 i løpet av året.

Medlemmenes aktivitet på artsobs.  har økt jevnt utover året.  6-10 personer bosatt på øyene har lagt inn observasjoner. Totalt har det blitt sett 135 ulike arter av 35 observatører på Hitra og 179 arter av 81 personer på Frøya.  En framgang fra 2013.

Det er Titran og Sula som trekker entusiastene utover, men det er folk fra lokallaget som topper obs.-listene for 2014. «Pallen» på Frøya ble:

Oskar på topp for Frøya med 138 ulike arter i 2014. Der etter kom Bjørg og Magne Myklebust. På Hitra vant Arvid med 122. Der etter Gøran og Oskar.

I år ble det registrert seks nye arter på Hitra: Brunsisik, orrfugl, skjeand, kjernebiter, sandsvale og svartkråke. Totalt er Hitra nå oppe i 213 ulke arter. Det er stort sett folk fra lokallaget som gjør disse nye observasjonene.

Frøya fikk ingen nye arter i 2014, men har etter etterregistreringer bl.a av sørnattergal har antallet kommet opp i 271. Vi må nevne at Bjørg så og fikk tatt bilde av en vendehals på Staulan i høst. Dette er en sjeldenhet her ute.

Tradisjonen med ringmerking på Titran fortsatte i høst. Totalt ble det merket 896 fordelt på 48 arter  hvor sibir- og tundrapiplerker samt havsvale utmerker seg. Flere av oss i lokallaget deltok også i år i dette arbeidet, foreløpig som tilskuere og håndlangere, men vi håper noen i lokallaget kan autoriseres som ringmerker etter hvert.

Vi søkte kommunen om å få bygd et le-skur på Heia på Titran, men dette strandet på vernebestemmelsene. Treet som ga litt ly er hogd ned, så det er  "havskåding" er nå utsatt for vind der ute.

Oskar stilte nok en gang opp med fuglebilder på et offentlig arrangement. Denne gangen var det på Naturvernforbundets møte på Frøya i november.

Ellers må det nevnes at vi har fått trykt opp T-skjorter med lokallagets logo.

Arbeidet med fellefangst av mink og kråke/ravn går sin gang på øyene så får vi se om bestandene av andre fugler øker.

Økonomi.

Lokallaget får overfør penger etter medlemstallet. Vi får ca. 1200,- Pengene er disponert til T-skjorter og servering på årsmøtet.

Litt artig til slutt: En gråmåke fikk påsatt fargemerke med kode ved Stavanger i januar 2012. Den holder seg i Stavangerområdet til februar 2014. I mai samme året dukker den opp på Frøya og var her til august før den igjen er tilbake i Stavanger i september.

 


Sak 6. Det reviderte regnskapet ble godkjent.

Sak 7. Budsjett vedtatt med den tanke at vi bygger opp ca. kr. 1000,- på kontoen. Ca .  kr. 300 brukes på årsmøtet.

Sak 8. Aktiviteter. Vi satser på en felles-tur til Havmyran på Hitra til våren og en overnattingstur til    Halten til høsten. Og så har det vært tøft med cap med vår logo på.

Sak 9. Alle i styret ble gjenvalgt.

Leder: Karl Thorvaldsen

Nestleder: Kollbjørn Bekkvik

Sekretær: Arvid Bredesen

Kasserer: Ola Vie

Styremedlemmer: Oskar Fredagsvik og Frank Robert Lyngvær

 Valgkomiteen består av Bjørg Støen og Gøran Rabben.


Før møtet hadde vi en runde til noen lokaliteter og fikk med oss dvergdykker, vipe, rødstilk, tjeld og grågås + svartkråke , fjæreplytt og Børøsundets  tamme knoppsvanen . Totalt ca. 40 arter.

Og på møtet spiste vi «karbis», tilberedet av Frank Robert og Arvid, før vi avsluttet dagen  med en fugle-quiz laget av Oskar.

onsdag 11. februar 2015

Årsmøte i lokallaget

Årsmøte i lokallaget blir på Strand oppvekstsenter på Hitra lørdag 14.mars kl. 16:00.
Vanlige årsmøtesaker, enkel servering og quiz.

Vi regner med å utnytte dagen til å se etter fugler på enkelte lokaliteter før møtet. Ta kontakt med Karl på telefon 94867665 om du ønsker å bli med på dette.