lørdag 28. november 2015

Om kråkefugler

Jeg var en tur innom biblioteket her på Frøya for en tid siden og fant en bok om kråker. Boka tar for seg kråkefuglenes adferd, men gir også eksempler på kråkenes rolle i kunst og kultur.
Denne notisen handler altså om kråker. De fleste fugleinteresserte kjenner vel til de verdensberømte kortnebbkråkene Betty og Abel.  Ikke?  Les videre, men først altså litt om kråkefugler.

Først: Skjæra er en interessant fugl . Du ser den hele året. Den er ikke til å ta feil av , - svart /hvit og med  grønn og blå metallglans i den lange stjerten.  Skvatrer og kjefter .  I bunn og grunn er skjæra en av mine favoritter når jeg tenker etter.  (Ikke rart verdens første fotballag,  Notts Co,. tok kallenavnet the Magpies og har svar/hvite stripede drakter. Vakkert !  ( noe som for øvrig Juventus kopierte, men hvorfor Newcastle tok samme nick-name og drakter er en gåte for meg ) På engelsk heter skjæra magpie. Pied betyr svart/hvit

Har merkelig nok ikke bilder av vår skjære så jeg tar med to svartskjærer  fra Gambia ! Ikke så fine som våre kan en vel si, men skjære er skjære.




Men blåskjære må en vel si er helt på høyden. Spania.





Skjærene bygger helt utrolige kvistreir. Jeg mener å ha lest et sted at et enkelt reir inneholdt oppimot 20 000 kvister, men her må kjennere korrigere meg. Vi ser ofte om våren at skjærene bakser med kvist og disse skal de så flette inn i kvisthaugen med nebbet og lage gulv, vegger og tak. Imponerende.
 Jeg har vært så heldig å se den mauritanske underarten av skjære. Den er som vår, men har i tillegg en blå vokshud ved øyet. Fikk dessverre ikke bilde av den.
Det var nok om skjæra.

 I hele verden har vi om lag 113 arter kråkefugler fordelt på 23 slekter, hvorav ca. 11 i Europa og 8-9 i Norge:
Nøtteskrike, lavskrike, skjære, nøttekråke, kaie, kornkråke, kråke, o g ravn . Alle disse bortsett fra lavskrike er sett på våre øyer.
Der vil noen savne svartkråka.  Av og til regnes den som en egen art, av og til regnes vår kråke som underart. Men det ser nå ut til at disse er splittet i to ulike arter. Vår kråke i øst og svartkråke i vest.
Våren 2015 fikk mange av oss gleden av å se svartkråke på Hitra.  Ny art på norgeslista for min del.
Den ble først tatt i ei kråkefelle, sluppet fri  og den holdt seg i lag med ei vanlig kråke på Hitra utover våren. Om det ble hekking er fortsatt uvisst.

Mangler bilde også av den så jeg legger inn et med hvitbrystkråker. Gambia igjen og kråke er kråke.






Nøtteskrika er vel den mest fargerike av kråkefuglene vi har i Norge, men den er meget sky. Lavskrike  derimot er en skogsfugl som vi daglig har besøk av på hytta i Østerdalen. Disse er, i motsetning til andre kråkefugler, meget tillitsfulle og de kan faktisk spise brød av hånda om du bruker litt tid på tilvenning.
 



Tilbake til «kråkeboka»

«Alle kjenner dem, omtrent ingen liker dem»

Slike innleder Cord Reichelmann (Forlaget Press 2014) sin bok om kråker.
Her tar han for seg forholdet mellom menneskene og kråkefuglene. Han viser til at kråkefugler spiller sentrale roller i religioner, i malerkunst, i poesi  og i  musikk og film. Det er noe mystisk knyttet til kråkefugler.

 Overalt hvor det er mennesker så er det også kråker. Kråkene er åtseletere. Og de har en kultstatus i enkelte områder i India og Asia. Det er nok en sammenheng mellom adferd hos kråker, kontakten til mennesker og ikke minst deres smartnes.

Og dette leder oss endelig over til Betty og Abel. Dette er altså to av arten kortnebbkråke (Corvus moneduloides) som er endemisk på Ny-Caledonia  som ligger i Stillehavet «bortafor» Australia
De lever av insekter, nøtter, frø, småfugler, egg, snegler  og åtsler som andre kråker. Men de har lært seg en teknikk med å pirke larver fram med pinner som de har renset for blader.



I 2002 gjorde adferdsøkologen  Alex Kacelnick i Oxford  gjorde følgende eksperiment med de to kortnebbkråkene: Han plasserte dem i et bur med en fastmontert glass-sylinder. Nedi denne hadde han et svinehjerte som var disse kråkenes livrett.
Hvordan kunne kråkene komme til  svinehjertet  i sylinderen som de ikke kunne velte og heller ikke nådde med sitt korte nebb?
 Inni buret hadde Alex også lagt to rette ståltråder.
Det som skjedde var at Betty laget en krok på ståltråden med nebb/føtter, stakk tråden ned i røret og fisket opp hjertet!
Som kråkene trolig åt med velbehag. Dermed ble Betty og  Abel  verdensberømte!

Dette er et av de første bevis på at også ikke- primater kan lage verktøy.

I min barndom , før genetikk og alt mulig anna, var det selve definisjonen av et menneske, og det som skilte oss fra dyra, var at vi er i stand til å lage redskaper. Men ny forskning viser at skillet mellom dyr og mennesker er mindre enn man trodde. Mennesker og kråker har vel en 80-90 % likt genmateriale, så det er mye kråke  i oss eller mye menneske i kråkene alt etter som en ser det!
Dette var litt dyp økofilosofi!

Dette var altså historien om Betty og Abel.


Men må også nevne følgende hentet fra «kråkeboka»
 Kråkefuglene er sangfugler !  Nytt for meg.
Det fikk den tyske CSU-politikeren Franz Josef Strauss erfare. Han var visstnok ihuga kråkejeger, men EU- parlamentet bestemte i 1979 at alle sangfugler skulle fredes.  Hva nå Franz Josef?

Og så må jeg ta med en sak til:
Kråkefeller!  Det er nok en utfordring dette med den store kråkebestanden på øyene. Er det for mange kråker? Hva skal gjøre?  Kråkene tar nok mange egg/unger fra vadere og diverse andre fuglearter. Og de tar lam fra sauene.  Flere her ute har sett hvordan kråker flokker seg om søyer som er i ferd med å lamme. Kråkene hakker ut øynene på de nyfødte og overlater til havørn å flerre opp skinnet slik at de kommer til kjøttet. Men samtidig bygger kråkene reir som andre fugler benytter året etterpå f. eks. dvergfalk og hornugle.
Jeg har ikke noe svar på dette. For meg virker det som at det er færre kråker nå enn for 20-30 år siden. Kommentar?




Bildet viser en huskråke. Disse ble innført fra India til Zanzibar av engelskmenn  . Her har kråkene formert seg raskt og det kan være en sammenheng mellom det store antallet kråker og det lille antallet andre fugler.

Og så helt til slutt: En Jule-quiz.
1. Hva het de to ravnene til Odin i norrøn mytologi ?
2. Hvilke fugl sendte Noah ut fra arken for å se etter land?

3. Hva er dette for en fugl? Bildet er tatt i Nepal.