Titran uke 39/2016

Da nærmer vi oss nok en gang høysesongen for sjeldne fugler på Frøya. Det er allerede observert dvergspurv og gulbrynsanger på Titran i høst. Og mer kommer sørover etter hvert.


Ringmerking vil foregå fra fr. 23.9 til sø 2.10.


Alle fuglekikkere er velkomne uansett fuglekunnskap fra før.




Ringmerkingsoversikt for Titran ornitologiske stasjon:


https://titranos.wordpress.com/


Det er håp for at en merker Titrans fugl nr. 20 000 i høst!

Nattergal på Daløya

Den 14.mai hørte Thomas Kvalsnes en nattergal på Daløya på Frøya. Nattergalen er ganske uvanlig i Trøndelag og dette var derfor en liten "bombe" som flere hobby-ornitologer dro ut til Daløya for å høre.

Sangen er meget kraftig og under gunstige forhold kan den høres et par kilometer.
Haftorn (1971) beskriver sangen slik:

huit huit huit- p`ti  p`ti  p`ti  - tivvo-tivvo -tivvo-tivvo-tivvo-tivvo - lju jo-jo - zæ-zæ-zæ-zæ-zæ-zæ-sitt!

så kan du jo prøve å få noe ut av dette.

Men for oss oppfattes den som klangfulle fløytetoner vekslende med smatting og tromming, men å beskrive lyd med ord er håpløst.

Det er vel tvilsomt at denne hannen kan få seg en make på Daløya, men vi kan jo alltids håpe.

Bildene nedenfor har Oskar tatt

Bigyear ?

Det er jo noen av oss som drømmer om å ta et "Bigyear" ?

 Sjekk denne linken.


https://www.audubon.org/news/day-299-five-thousand-birds-dream-comes-true

Da snakker vi!

Turarter før årsmøtet den 12.3. 2016

Totalt så vi 40 ulike arter i løpet av dagen:

Frøya 25 arter:

Gjerdesmett
Rødstrupe
Grønnfink
Gråspurv
Kjøttmeis
Kråke
Skjære
Svarttrost
Tyrkerdue
Bydue
Storspove
Tjeld
Siland
Ærfugl
Sjøorre
Kvinand
Stokkand
Havelle
Storskarv
Havørn
Gråmåke
Svartbak
Gråhegre
Havørn
Gråspett

• Hitra 34 arter:

Ærfugl
Sjøorre
Stokkand
Kvinand
Svartand
Havelle
Fjæreplytt
Steinvender
Sandlo
Tjeld
Gråhegre
Toppskarv
Storskarv
Grågås
Teist
Lomvi
Gråmåke
Svartbak
Svartkråke
Kråke
Skjære
Havørn
Heipiplerke
Dompap
Gråspurv
Gulspurv
Blåmeis
Kjøttmeis
Grønnfink
Rødstrupe
Spettmeis
Gråsisik
Gråtrost
Svarttrost

Referat fra årsmøtet 2016

Referat fra årsmøtet 12.3 2016 for NOF  avd. Hitra og Frøya

Årsmøtet ble også i år holdt på Strand oppvekstsenter på Hitra. Syv medlemmer møtte, noe som utgjør nesten ¼ av medlemmene.

Fra sakslisten kan vi nevne at innkallingen, årsmeldingen med noen få tilføyelser og regnskapet for 2015 ble godkjent. Hele styret tok gjenvalg.
________________________________________________________________________________

Her følger den vedtatte årsmeldinga

Årsmelding for Hitra og Frøya lokallag av NOF for 2015

Styret har hatt følgende sammensetting:          

 Leder: Karl Thorvaldsen

Nestleder: Kolbjørn Bekkvik

Sekretær: Arvid Bredesen

Kasserer: Ola Vie

Styremedlemmer: Oskar Fredagsvik og Frank Robert Lyngvær

Bjarte Hoff er fortsatt revisor.

Totalt har vi fortsatt drøyt 30 medlemmer.

Vi har holdt noen få uformelle styremøter i forbindelse med «fugletitt-turer».

Aktivitet og observasjoner i 2015:

Året åpnet lovende med dvergdykker og duetrost på Frøya. Hitra fulgte opp med øyas første hvitryggspett og dverglo etterfulgt av spurveugle- og svartkråke-hekking. Så fikk vi taffeland på Hitra den 17.mai! og svartrødstjert på Frøya før året ble avrundet med rosenvarsler på sein-høsten på Frøya.

Det er litt ekstra stas å se og artsbestemme fugler i felt for oss som ikke er så godt trent og alle disse ble sett og artsbestemt av medlemmer av lokallaget.

Når det er sagt så er det også kjekt å få noen nye arter servert av ekspertene. Magne Myklebust og flere er sentrale bidragsytere i så måte og det er utrolig lærerikt å være sammen med dem på Titran.

Ringmerking på Titran og Sula ga et stort antall gulbrynsangere i år (40 stk den 21.9). Dessuten en ennå ubestemt furu/eike-sanger som vil være fylkets første uansett + blåstjert ,blekbrynsanger og asiasvartstrupe!

 Kanskje var årets høydepunkt for oss som lokallaget nok en gang den overnattingsturen vi hadde til Halten helga 11-13. september.

Vi var 4 fra lokallaget som, sammen med 7 andre fuglekikkere fra Trøndelag og skipper Bjørn, utgjorde gruppen. Været var «greit» for de fleste. Vi hadde med «agn» og fikk sett og fotografert bl.a. havhest, havsule, 7 grålirer og tyvjo. Og jordugle og fjellvåk.

Ellers har vi møttes jevnt utover året og holdt kontakten via SMS eller mail. Lokallagets nettsted blir også brukt. Vi har nå hatt omtrent 16500 besøk ved årsskiftet. En tilvekst på 3000 i løpet av året.

Medlemmenes aktivitet på artsobs.  har økt jevnt utover året.  6-10 personer bosatt på øyene har lagt inn observasjoner. Totalt har det blitt sett 135 (også 135 i 2014) ulike arter av 37( 35 i 2014)observatører på Hitra og 166 (179) arter av 65( 81 )personer på Frøya.  En tilbakegang fra 2014.

Det er Titran og Sula som trekker entusiastene utover, men det er folk fra lokallaget som topper obs.-listene for 2014. «Pallen» på Frøya ble:

Oskar på topp for Frøya også i år med  124 .(138 ulike arter i 2014.) ,en mer enn Bjørg ! Frank Robert på tredje så 105. På Hitra vant som vanlig Arvid med 120( 122 i 2014) Der etter kom Frank Robert (95)og Oskar (86)

I år ble det registrert to nye arter på Hitra: Hvitryggspett og dverglo. Totalt er Hitra nå oppe i 215 ulike arter.

Frøya har en art på «vent» (Furu-eller eikesanger) og vil komme opp i 272.

Økonomi.

Lokallaget får overfør penger etter medlemstallet. Vi får ca. 1200,- Pengene er disponert til T-skjorter og servering på årsmøtet.

På vegne av Titran ornitologiske stasjon søkte vi «Salmarfondet» om kr. 7000,- til nye nett og lydutstyr. Og det fikk vi.

Den 31.12 . 2015 står det kr.  8561,12 på vår konto, men 7000,- er altså øremerket .

________________________________________________________________________________

Det var årmeldinga.

Av aktiviteter vil vi fortsetter på det nivået vi har drevet til nå.  Vi vil satse på en ny havgående tur til seinsommeren, men det kan da bli utenfor Kya og Sula. Været avgjør hvor og når. Medlemmene i lokallaget må få førsteretten til å melde seg på, men interesserte fra Trøndelag vil også bli invitert.

Under eventuelt diskuterte vi den framlagte forvaltningsplanen for grågås i kommunene og vedtok å sende vårt syn på metodikk og konklusjonen i rapporten selv om høringsfristen for dette er gått ut.

Videre ble det uttrykt bekymring tidspunktet for grunnarbeidet på Vikan- Nord på Hitra. Dette ligge nært et hekkeområde for fiskemåker og det foreligger en henstilling til at arbeidet må skje utenfor de kritiske periodene på forsommeren.

Møtet ble avsluttet med en fugle-quiz laget av Kolbjørn. Han hadde gjort det ekstra vanskelig ved å bruke «dårlige» bilder av ungfugler, fugleunger i reder, halvt dykkende ender eller til og med halve fuglen sladdet!

Men før årsmøtet hadde vi runder på Frøya og Hitra. Se egen sak på nettstedet.

Årsmøte 2016

Årsmøtet i Hitra og Frøya lokallag av NOF avholdes også i år på Strand Oppvekssenter .

Lørdag 12.mars kl 16.00.

Vanlige årmøtesaker + mat og quiz.

Medlemmer som vil ha saker fremmet på årsmøte må melde disse til styret.

Som vanlig tar vi en føggelrunde først på dagen fra 10-11-tida før vi møtes på Kjerringvåg når det passer. Kontakt Arvid på Hitra og Karl på Frøya for samkjøring.

Om kråkefugler

Jeg var en tur innom biblioteket her på Frøya for en tid siden og fant en bok om kråker. Boka tar for seg kråkefuglenes adferd, men gir også eksempler på kråkenes rolle i kunst og kultur.

Denne notisen handler altså om kråker. De fleste fugleinteresserte kjenner vel til de verdensberømte kortnebbkråkene Betty og Abel.  Ikke?  Les videre, men først altså litt om kråkefugler.

Først: Skjæra er en interessant fugl . Du ser den hele året. Den er ikke til å ta feil av , - svart /hvit og med  grønn og blå metallglans i den lange stjerten.  Skvatrer og kjefter .  I bunn og grunn er skjæra en av mine favoritter når jeg tenker etter.  (Ikke rart verdens første fotballag,  Notts Co,. tok kallenavnet the Magpies og har svar/hvite stripede drakter. Vakkert !  ( noe som for øvrig Juventus kopierte, men hvorfor Newcastle tok samme nick-name og drakter er en gåte for meg ) På engelsk heter skjæra magpie. Pied betyr svart/hvit

Har merkelig nok ikke bilder av vår skjære så jeg tar med to svartskjærer  fra Gambia ! Ikke så fine som våre kan en vel si, men skjære er skjære.

Men blåskjære må en vel si er helt på høyden. Spania.

Skjærene bygger helt utrolige kvistreir. Jeg mener å ha lest et sted at et enkelt reir inneholdt oppimot 20 000 kvister, men her må kjennere korrigere meg. Vi ser ofte om våren at skjærene bakser med kvist og disse skal de så flette inn i kvisthaugen med nebbet og lage gulv, vegger og tak. Imponerende.

 Jeg har vært så heldig å se den mauritanske underarten av skjære. Den er som vår, men har i tillegg en blå vokshud ved øyet. Fikk dessverre ikke bilde av den.

Det var nok om skjæra.

 I hele verden har vi om lag 113 arter kråkefugler fordelt på 23 slekter, hvorav ca. 11 i Europa og 8-9 i Norge:

Nøtteskrike, lavskrike, skjære, nøttekråke, kaie, kornkråke, kråke, o g ravn . Alle disse bortsett fra lavskrike er sett på våre øyer.

Der vil noen savne svartkråka.  Av og til regnes den som en egen art, av og til regnes vår kråke som underart. Men det ser nå ut til at disse er splittet i to ulike arter. Vår kråke i øst og svartkråke i vest.

Våren 2015 fikk mange av oss gleden av å se svartkråke på Hitra.  Ny art på norgeslista for min del.

Den ble først tatt i ei kråkefelle, sluppet fri  og den holdt seg i lag med ei vanlig kråke på Hitra utover våren. Om det ble hekking er fortsatt uvisst.

Mangler bilde også av den så jeg legger inn et med hvitbrystkråker. Gambia igjen og kråke er kråke.

Nøtteskrika er vel den mest fargerike av kråkefuglene vi har i Norge, men den er meget sky. Lavskrike  derimot er en skogsfugl som vi daglig har besøk av på hytta i Østerdalen. Disse er, i motsetning til andre kråkefugler, meget tillitsfulle og de kan faktisk spise brød av hånda om du bruker litt tid på tilvenning.

 

Tilbake til «kråkeboka»

«Alle kjenner dem, omtrent ingen liker dem»

Slike innleder Cord Reichelmann (Forlaget Press 2014) sin bok om kråker.

Her tar han for seg forholdet mellom menneskene og kråkefuglene. Han viser til at kråkefugler spiller sentrale roller i religioner, i malerkunst, i poesi  og i  musikk og film. Det er noe mystisk knyttet til kråkefugler.

 Overalt hvor det er mennesker så er det også kråker. Kråkene er åtseletere. Og de har en kultstatus i enkelte områder i India og Asia. Det er nok en sammenheng mellom adferd hos kråker, kontakten til mennesker og ikke minst deres smartnes.

Og dette leder oss endelig over til Betty og Abel. Dette er altså to av arten kortnebbkråke (Corvus moneduloides) som er endemisk på Ny-Caledonia  som ligger i Stillehavet «bortafor» Australia

De lever av insekter, nøtter, frø, småfugler, egg, snegler  og åtsler som andre kråker. Men de har lært seg en teknikk med å pirke larver fram med pinner som de har renset for blader.

I 2002 gjorde adferdsøkologen  Alex Kacelnick i Oxford  gjorde følgende eksperiment med de to kortnebbkråkene: Han plasserte dem i et bur med en fastmontert glass-sylinder. Nedi denne hadde han et svinehjerte som var disse kråkenes livrett.

Hvordan kunne kråkene komme til  svinehjertet  i sylinderen som de ikke kunne velte og heller ikke nådde med sitt korte nebb?

 Inni buret hadde Alex også lagt to rette ståltråder.

Det som skjedde var at Betty laget en krok på ståltråden med nebb/føtter, stakk tråden ned i røret og fisket opp hjertet!

Som kråkene trolig åt med velbehag. Dermed ble Betty og  Abel  verdensberømte!

Dette er et av de første bevis på at også ikke- primater kan lage verktøy.

I min barndom , før genetikk og alt mulig anna, var det selve definisjonen av et menneske, og det som skilte oss fra dyra, var at vi er i stand til å lage redskaper. Men ny forskning viser at skillet mellom dyr og mennesker er mindre enn man trodde. Mennesker og kråker har vel en 80-90 % likt genmateriale, så det er mye kråke  i oss eller mye menneske i kråkene alt etter som en ser det!
Dette var litt dyp økofilosofi!

Dette var altså historien om Betty og Abel.

Men må også nevne følgende hentet fra «kråkeboka»

 Kråkefuglene er sangfugler !  Nytt for meg.

Det fikk den tyske CSU-politikeren Franz Josef Strauss erfare. Han var visstnok ihuga kråkejeger, men EU- parlamentet bestemte i 1979 at alle sangfugler skulle fredes.  Hva nå Franz Josef?

Og så må jeg ta med en sak til:

Kråkefeller!  Det er nok en utfordring dette med den store kråkebestanden på øyene. Er det for mange kråker? Hva skal gjøre?  Kråkene tar nok mange egg/unger fra vadere og diverse andre fuglearter. Og de tar lam fra sauene.  Flere her ute har sett hvordan kråker flokker seg om søyer som er i ferd med å lamme. Kråkene hakker ut øynene på de nyfødte og overlater til havørn å flerre opp skinnet slik at de kommer til kjøttet. Men samtidig bygger kråkene reir som andre fugler benytter året etterpå f. eks. dvergfalk og hornugle.

Jeg har ikke noe svar på dette. For meg virker det som at det er færre kråker nå enn for 20-30 år siden. Kommentar?

Bildet viser en huskråke. Disse ble innført fra India til Zanzibar av engelskmenn  . Her har kråkene formert seg raskt og det kan være en sammenheng mellom det store antallet kråker og det lille antallet andre fugler.

Og så helt til slutt: En Jule-quiz.

1. Hva het de to ravnene til Odin i norrøn mytologi ?

2. Hvilke fugl sendte Noah ut fra arken for å se etter land?

3. Hva er dette for en fugl? Bildet er tatt i Nepal.

EuroBirdwatch i helga 3-4.oktober.

Legger ut denne på hjemmesida.  Det blir vel en Titran-tur på flere av oss denne helga.

Til alle lokallag i Sør-Trøndelag

Påminnelse om EuroBirdwatch som arrangeres helgen 3.-4. oktober. Bli med å delta sammen med de fleste andre BirdLife-partnere i Europa og Sentral-Asia for å registrere flest mulig fugler denne helgen. NOF ønsker å bedre fjorårets resultat hvor 438 deltakere registrerte 175 530 fugler og 226 forskjellige arter.

·        NOF satser på at alle landets fugletårn besøkes under EBW

·        Flest mulig NOFere er ute å registrerer fugl

·        Gjerne lag egne arrangement og sats på å få nye medlemmer

·        Få medieoppslag om fugletrekket og viktigheten av bevaring av trekklokaliteter

·        Alle fugleobservasjoner legges inn i Artsobs så raskt som mulig

Spre denne e-post til flest mulig, fylkeslaget sender ut e-post til alle medlemmer. Det er omtale i VF nr. 3-2015 og NOF sekretariatet vil lage nettsak i forkant av EBW.

Les mer på BirdLife om EBW: http://www.eurobirdwatch.eu/

Mvh
Thomas Kvalnes
leder
NOF avd. Sør-Trøndelag