Det ble spennende å følge med denne spesielle svarttrosten. Ville den klare seg gjennom de harde vinterukene, og ville den fortsette å komme på fuglebrettet mitt, som er like utenfor stuevinduet?
Jo da, svarttrosten kom igjen dag etter dag, og spiste ivrig av havregryn og bittesmå brødbiter. I mars fikk jeg nye bilder av den, og jeg var spent på hvor lenge den ville holde seg her på Stølan.
Så kom våren omsider, og spesielt svarttrostene ble sjeldnere å se på fôringen. Likevel tenkte jeg stadig på denne artige krabaten. Hadde den klart seg, og var den fremdeles i området? Hadde den fått seg make? Fantes det en hunn som ville ha denne merkelige hannen? Det siste kan jeg ikke svare på, men 12. mai fikk jeg sett den, og fotografert den. Så den har så langt klart seg bra, og ikke bukket under for verken kulde, sult eller katt. Nå blir det spennende å se om den fremdeles er her når høsten og vinteren kommer.