Etter "grisværet" de siste ukene , er det kjekt å se at øy-væringene slår til med prikkker på artsobs. Endelig kom det en dag med finvær. Og vi er enkle å be !
Prikker fra bl.a. Sandstad, Ervika, Stølan og Strømøya muntrer opp i en ellers grå hverdag !(?)
Det ser ut til at det fortsatt er noen bokfinker og bjørkefinker igjen her ut, og de gir prikk på denne årstida.
Så får vi håpe på bra vær til neste helg. Det må da være mulig å se polare arter her også bare en får en godværsdag.
Så til skarven: Jeg fikk en merkelig telefonoppringing på skolen i slutten av november. En fra NRK på Tyholt lurte på om vi hadde en utstoppet skarv !
NRK-mannen hadde prøvd på museet og flere plasser i Trondheim,uten treff. Så prøvde han videregående skole på Frøya
Det er greit at vi leker skole,men så mye at vi ikke har en utstoppet skarv, leker vi ikke.
Rart at det skal være så vanskelig å få tak i en skarve utstoppet skarv. Det er jo noe de fleste har her ute på kysten.
Vi hadde to skarver som elever utstoppet i forbindelse med valgfag elevbedrift for omlag 20 år siden.
Skarven ble solgt for kr. 500,-. til NRK. Den skal brukes i forbindelse med noen innslag tett før jul.
Følg med ,følg med.
søndag 8. desember 2013
søndag 10. november 2013
Ringtrost 1K ringmerket på Titran i høst
Oppfordrer samtidig andre til å legge inn bilder på hjemmesida.
Litt artig episode i sommer: Bjørg observerte ringtrost på Stølan og sendte SMS tvert. Slik skal det gjøres. Dette førte til at flere av oss fikk " krysset " ringtrost på Frøya . Ringtrost er jo ikke en vanlig art her ute,
Hvis det er noen som ønsker slike SMS om fugler på Frøya og Hitra , så er det bare å gi oss et hint.
fredag 8. november 2013
Ringmerking på Titran
Forrig helg ble fuglenettene tatt ned og ringmerking på Titran er avsluttet for i år.
Totalt ble det merket 713 fugler og, som ofte før, flest svarttrost (103) og rødvingetrost (67).
Nytt i år er imidlertid det store antallet flaggspett (28). Denne er ikke helt grei å håndtere . Den bråker og hakker når man setter på den ringen og måler vingelengden.
(Men kan ikke sammenlignes med kjernebiter og og varsler som vissnok hakker folk til blods !)
Denne høsten har det blitt sett mye flaggspett og korsnebber ( gran,- og bånd,-). På Titran ble det ringmerket 76 grankorsnebb.
I disse dager har sidensvansen kommet og tar for seg av det som er igjen av rognebæra.
Nyregistrert ringmerket art på Titran er i år nattergal. Ellers kan vi nevne sibirpiplerke ,gulerle,busksanger,rørsanger ,gulbrynsanger og dvergfluesnapper.
Totalt er det ringmerket 17509 ! fugler på Titran fra 1998 til i år . Årets fangst var en framgang fra i fjor, men er fortsatt et stykke igjen til toppåret 2004 da det ble satt ring på 2114 fugler !
Da har man mye å gjøre.
Derfor: Til neste år stiller vi i lokallaget også opp og hjelper til så godt vi kan. Det er utrolig lærerikt å være med også for oss som ennå ikke er dypt inne i materien om underarter av gransanger f. eks, men begynner å ane forskjellene på ad. og 1K og hunn og hann kjøttmeis.
(Og så hadde det vært kjekt om noen i lokalaget hadde lisens som ringmerker)
Vi sier nok en gang takk til Magne, Einar, Edvin og Øyvind for at de bruker av fritida si til å komme utover.
Og så må vi takke Jan Ove for forelesningene om ørn !
Karl T
Totalt ble det merket 713 fugler og, som ofte før, flest svarttrost (103) og rødvingetrost (67).
Nytt i år er imidlertid det store antallet flaggspett (28). Denne er ikke helt grei å håndtere . Den bråker og hakker når man setter på den ringen og måler vingelengden.
(Men kan ikke sammenlignes med kjernebiter og og varsler som vissnok hakker folk til blods !)
Denne høsten har det blitt sett mye flaggspett og korsnebber ( gran,- og bånd,-). På Titran ble det ringmerket 76 grankorsnebb.
I disse dager har sidensvansen kommet og tar for seg av det som er igjen av rognebæra.
Nyregistrert ringmerket art på Titran er i år nattergal. Ellers kan vi nevne sibirpiplerke ,gulerle,busksanger,rørsanger ,gulbrynsanger og dvergfluesnapper.
Totalt er det ringmerket 17509 ! fugler på Titran fra 1998 til i år . Årets fangst var en framgang fra i fjor, men er fortsatt et stykke igjen til toppåret 2004 da det ble satt ring på 2114 fugler !
Da har man mye å gjøre.
Derfor: Til neste år stiller vi i lokallaget også opp og hjelper til så godt vi kan. Det er utrolig lærerikt å være med også for oss som ennå ikke er dypt inne i materien om underarter av gransanger f. eks, men begynner å ane forskjellene på ad. og 1K og hunn og hann kjøttmeis.
(Og så hadde det vært kjekt om noen i lokalaget hadde lisens som ringmerker)
Vi sier nok en gang takk til Magne, Einar, Edvin og Øyvind for at de bruker av fritida si til å komme utover.
Og så må vi takke Jan Ove for forelesningene om ørn !
Karl T
fredag 27. september 2013
"Krysserne" bør nå dra til Titran
Nå starter de opp med ringmerking på Titran igjen. Magne M., Einar S. og noen flere kommer og blir litt på og av i to uker fra helga 27.9.
I høst er allerede sibirpiplerke, tundrapiplerke, båndkorsnebb,varsler ,fiskeørn ,gulbrynsanger for å nevne noen registreringer på fast -frøya og Sula.
Og hvem vet hva vi kan få av nye kryss i de nærmeste dagene .
For tida benytter jeg kveldene til å utforske artsobservasjoner,(Ble fort lei av "skal vi danse?)
og det er mye interessant som dukker opp.
F.eks : En bronseibis ble skutt på Halten 22.10. 1945. Skinnet er visstnok på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Likeså ble en Natthegre skutt på Halten i 1929 . Den ble skinnlagt av Svein Haftorn.
Tidene har forandret seg: Bjørg Støen nøyde seg med å ta bilde av gulbrynkjernebiteren den 17.mai 1975 på Halten.
Fra Smøla fant jeg følgende interesante melding:
En stortrappe ble sett (eller skutt?) på Smøla
Dette kommer fram i et brev sendt av biskop Gunnerus til selveste mester Carl von Linnè den 1.januar 1761 !
Stortrappe så jeg i Spania i vår. Stor fuggel kan en trygt si , men i drastisk tilbakegang.
Takk til de som har lagt inn slike data fra gamle dager. Det er jo litt kjekt at Frøya holder posisjonen som en av kommunene i landet med flest forskjellige fugler. Det må også finnes gamle observasjoner fra Hitra. Her begynner registreringene ført på 1970-tallet.
Kanskje det er noen der ute som kan bidra med dokumenterte observasjoner av sjeldenheter på øyene ?
Og så håper vi på noen "bomber" på Titran i høst.
I høst er allerede sibirpiplerke, tundrapiplerke, båndkorsnebb,varsler ,fiskeørn ,gulbrynsanger for å nevne noen registreringer på fast -frøya og Sula.
Og hvem vet hva vi kan få av nye kryss i de nærmeste dagene .
For tida benytter jeg kveldene til å utforske artsobservasjoner,(Ble fort lei av "skal vi danse?)
og det er mye interessant som dukker opp.
F.eks : En bronseibis ble skutt på Halten 22.10. 1945. Skinnet er visstnok på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Likeså ble en Natthegre skutt på Halten i 1929 . Den ble skinnlagt av Svein Haftorn.
Tidene har forandret seg: Bjørg Støen nøyde seg med å ta bilde av gulbrynkjernebiteren den 17.mai 1975 på Halten.
Fra Smøla fant jeg følgende interesante melding:
En stortrappe ble sett (eller skutt?) på Smøla
Dette kommer fram i et brev sendt av biskop Gunnerus til selveste mester Carl von Linnè den 1.januar 1761 !
Stortrappe så jeg i Spania i vår. Stor fuggel kan en trygt si , men i drastisk tilbakegang.
Takk til de som har lagt inn slike data fra gamle dager. Det er jo litt kjekt at Frøya holder posisjonen som en av kommunene i landet med flest forskjellige fugler. Det må også finnes gamle observasjoner fra Hitra. Her begynner registreringene ført på 1970-tallet.
Kanskje det er noen der ute som kan bidra med dokumenterte observasjoner av sjeldenheter på øyene ?
Og så håper vi på noen "bomber" på Titran i høst.
tirsdag 16. juli 2013
Hvem "vinner" ligaen i år?
Ja hvem vinner ligaen ?. Vi snakker selvfølgelig ikke om tippe-ligaen, men om den langt viktigere "krysserligaen" for oss som liker fugler.
"Pallen" etter halv sesong ser slik ut for øyene:
Frøya: Frank Robert med 103 arter, Oskar 99, Karl 81
Hitra: Frank Robert 93, Arvid 92, Oskar 61.
Som vi forstår: ingen ting er avgjort, høstformen vil avgjøre.
I 2012 "vant" jeg overaskende Frøyaligaen med bare tett oppunder 100 arter.
Bjørg , så at du fikk din art nr. 100 på Frøya registrert. Men jeg vet at du sitter inne med godbiter få i landet har sett ! På liferlista for Frøya er det fortsatt et hav fram til Magne Myklebust for deg og oss andre.Men Arvid ypper på lista for Hitra.
For oss som liker tall og tabeller er artsobsersjonslistene gull vert. På artsobs, eller ao som enkelte sier, kan vi kose oss med resultater og lister fra det ganske land. (Sjekk hvem som leder kommuneligaen 2013 for Os kommune i Hedemark),
Artig at flere og flere fatter interesse for ap, og tar seg bryet med å rapportere.
Det er også artig med litt kamp. Her forleden falt det seg slik at jeg var i Trondheim og fikk melding om sandsnipe i Gaulosen. En "trestjerners" sjeldenhet. Trodde jeg skulle ta innpå Arvid med den. (han har 222, jeg 218 på liferlista).
Men hvem dukket opp ? Arvid ! Missforstå meg ikke. Så alvorlig kan en ikke ta dette og heldigvis ser det ut til at vi i lokallaget melder fra til hverandre. Opplevelsen med en ny fugl blir gjerne ennå bedre om en deler det med andre.
Jeg har de siste årene vært i kontakt med mange fuglekikkere fra andre steder i landet. Kryssing er det viktigste hos enkelte. Det har blitt meg fortalt at enkelte lyger på seg observasjoner, eller tolker observasjonen dithen at de får seg et liferkryss. Tull og fanteri ! Det er ikke alle fugler en greier å artsbestemme. Slik er det med den saken og det må en godta.
Det nye meldesystemet på smartphone er utmerket. Spørs om vi også må få oss et bare for Hitra og Frøya. Ringtrost og myrsnipe er jo ikke bomber som en trenger sende melding om til alle brukerne,men for oss er det av interesse.
Til slutt: Jeg synes vi i lokallaget greier å kombinere kryssing, fotografering og opplevelser på en ok måte. Og så sender vi mail til hverandre fredagskveldene ,etter værmeldingen, om planer for helga. Andre synspunkter på dette ? Er det medlemmer som ønsker mer kontakt med den "harde kjerne" , så si ifra !
Og så må vi få vite hvordan det gikk med observasjonene av trekkfuglene i vår.
Og helt til slutt: For de som er mye i utlandet. Bruk feltornitologen.no til registreringer.Veldig enkelt system.
Karl T.
"Pallen" etter halv sesong ser slik ut for øyene:
Frøya: Frank Robert med 103 arter, Oskar 99, Karl 81
Hitra: Frank Robert 93, Arvid 92, Oskar 61.
Som vi forstår: ingen ting er avgjort, høstformen vil avgjøre.
I 2012 "vant" jeg overaskende Frøyaligaen med bare tett oppunder 100 arter.
Bjørg , så at du fikk din art nr. 100 på Frøya registrert. Men jeg vet at du sitter inne med godbiter få i landet har sett ! På liferlista for Frøya er det fortsatt et hav fram til Magne Myklebust for deg og oss andre.Men Arvid ypper på lista for Hitra.
For oss som liker tall og tabeller er artsobsersjonslistene gull vert. På artsobs, eller ao som enkelte sier, kan vi kose oss med resultater og lister fra det ganske land. (Sjekk hvem som leder kommuneligaen 2013 for Os kommune i Hedemark),
Artig at flere og flere fatter interesse for ap, og tar seg bryet med å rapportere.
Det er også artig med litt kamp. Her forleden falt det seg slik at jeg var i Trondheim og fikk melding om sandsnipe i Gaulosen. En "trestjerners" sjeldenhet. Trodde jeg skulle ta innpå Arvid med den. (han har 222, jeg 218 på liferlista).
Men hvem dukket opp ? Arvid ! Missforstå meg ikke. Så alvorlig kan en ikke ta dette og heldigvis ser det ut til at vi i lokallaget melder fra til hverandre. Opplevelsen med en ny fugl blir gjerne ennå bedre om en deler det med andre.
Jeg har de siste årene vært i kontakt med mange fuglekikkere fra andre steder i landet. Kryssing er det viktigste hos enkelte. Det har blitt meg fortalt at enkelte lyger på seg observasjoner, eller tolker observasjonen dithen at de får seg et liferkryss. Tull og fanteri ! Det er ikke alle fugler en greier å artsbestemme. Slik er det med den saken og det må en godta.
Det nye meldesystemet på smartphone er utmerket. Spørs om vi også må få oss et bare for Hitra og Frøya. Ringtrost og myrsnipe er jo ikke bomber som en trenger sende melding om til alle brukerne,men for oss er det av interesse.
Til slutt: Jeg synes vi i lokallaget greier å kombinere kryssing, fotografering og opplevelser på en ok måte. Og så sender vi mail til hverandre fredagskveldene ,etter værmeldingen, om planer for helga. Andre synspunkter på dette ? Er det medlemmer som ønsker mer kontakt med den "harde kjerne" , så si ifra !
Og så må vi få vite hvordan det gikk med observasjonene av trekkfuglene i vår.
Og helt til slutt: For de som er mye i utlandet. Bruk feltornitologen.no til registreringer.Veldig enkelt system.
Karl T.
torsdag 11. juli 2013
Rugekasse for (flyge)fisk?
Ei svigerinne av meg skapte mye humring i familien da hun for en del år siden trodde hun hadde hatt en rødspett(e) på fuglebrettet. Men nå kan det se ut som ordtaket "Den som ler sist, ler best" passer godt.
For hva har jeg ikke sett? Jo, Plantasjen selger rugekasser for nettopp rødspette.
At fuglen som er avbildet på den påhengende lappen er en blåmeis, er en helt annen sak, men litt morsomt er det da ;-)
Bildet er forresten "lånt" (stjålet) fra det store nettet, og jeg vet ikke hvem som har eiendomsretten til det. Håper likevel jeg blir tilgitt om innehaveren ser at jeg har brukt det.
For hva har jeg ikke sett? Jo, Plantasjen selger rugekasser for nettopp rødspette.
At fuglen som er avbildet på den påhengende lappen er en blåmeis, er en helt annen sak, men litt morsomt er det da ;-)
Bildet er forresten "lånt" (stjålet) fra det store nettet, og jeg vet ikke hvem som har eiendomsretten til det. Håper likevel jeg blir tilgitt om innehaveren ser at jeg har brukt det.
fredag 5. juli 2013
En helt spesiell nr. 100
Nylig kunne jeg registrere min fugleart nr 100 i Frøya kommune, så langt. Det vil si, jeg har sett en god del flere, og mangler ennå mange av de "vanlige". Men når jeg verken har notert dag, måned eller årstall, kan jeg ikke legge dem inn... Så jeg tror verken tyvjo, steinvender, vipe står på lista mi, selv om jeg har sett dem mange ganger.
Men så var det denne hundrede da:
Onsdag 3. juli var jeg og ga kopplammene Smått og Smula dagens siste måltid, da jeg ble oppmerksom på en fuglelyd jeg mente jeg ikke hadde hørt før. Da flaskene var tomme, skrev jeg inn huit, huit, huit på telefonen, for å "huske" lyden. Så ble det enda mer fugleskvalder, og jeg gikk spent etter lyden.
Fram fra ei mellomstor, men svært tett, rogn kom det flygende noen brune små. Med RØD stjert? Jo da, det var rødstjert. Jeg sprang heim og byttet tomme flasker med kamera og kikkert, og tok opp jakten. Jeg stusset på de korte stjertene, men det var ikke i tankene mine at det var et kull med nettopp flygedyktige unger. Jeg trodde det var voksne individer som hadde kommet på avveie. Men unger var det altså!
Heldigvis fikk jeg bilder, og to ekspert-fugle-kjennere bekreftetet at det nettopp var rødstjert jeg hadde observert og tatt bilder av. Neste formiddag tuslet jeg dit en gang til. Kunne da telle i alle fall fire unger, og fikk også et glimt av rødstjert-mor. Men den enda mer fargerike hannen så jeg ikke snurten av.
Jeg ville ikke forstyrre dem så lenge. Ungene er sikkert nylig flydd ut av reiret (muligens en fuglekasse), og jeg ønsker ikke å skille ungene fra foreldrene mens de små ennå trenger litt bistand med måltidene.
Et artig funn, og den første dokumentasjonen på at rødstjerten hekker i Frøya kommune. Jippi!
Men så var det denne hundrede da:
Onsdag 3. juli var jeg og ga kopplammene Smått og Smula dagens siste måltid, da jeg ble oppmerksom på en fuglelyd jeg mente jeg ikke hadde hørt før. Da flaskene var tomme, skrev jeg inn huit, huit, huit på telefonen, for å "huske" lyden. Så ble det enda mer fugleskvalder, og jeg gikk spent etter lyden.
Fram fra ei mellomstor, men svært tett, rogn kom det flygende noen brune små. Med RØD stjert? Jo da, det var rødstjert. Jeg sprang heim og byttet tomme flasker med kamera og kikkert, og tok opp jakten. Jeg stusset på de korte stjertene, men det var ikke i tankene mine at det var et kull med nettopp flygedyktige unger. Jeg trodde det var voksne individer som hadde kommet på avveie. Men unger var det altså!
Heldigvis fikk jeg bilder, og to ekspert-fugle-kjennere bekreftetet at det nettopp var rødstjert jeg hadde observert og tatt bilder av. Neste formiddag tuslet jeg dit en gang til. Kunne da telle i alle fall fire unger, og fikk også et glimt av rødstjert-mor. Men den enda mer fargerike hannen så jeg ikke snurten av.
Jeg ville ikke forstyrre dem så lenge. Ungene er sikkert nylig flydd ut av reiret (muligens en fuglekasse), og jeg ønsker ikke å skille ungene fra foreldrene mens de små ennå trenger litt bistand med måltidene.
Et artig funn, og den første dokumentasjonen på at rødstjerten hekker i Frøya kommune. Jippi!
fredag 28. juni 2013
Hybel til leie
Vi som er fugleinteressert, er trolig interessert i fugl på mange ulike måter. Noen er ekstra ivrige kryssere, og kan reise landet rundt for å få en ny art på lista si. Jeg er ikke så opptatt av det, selv om jeg gjerne skulle fått noen flere enn mine fuglekikkevenner i lokallaget. Foreløpig henger jeg noe etter...
Når jeg fôrer fugl om vinteren, er det først og fremst for å hjelpe de bevingede med å overleve. Skulle det dukke opp en sjeldenhet, tar jeg det som en bonus. Og skulle jeg i tillegg få et (godt) bilde, er det ekstra artig.
Jeg synes også det er moro å hjelpe dem med hekkeplasser, derfor lager jeg fuglekasser og henger opp. Ikke i håp om at det skal komme noen svært sjeldent i kassene, men fordi jeg synes det er like moro hvert år når stæren går i skytteltrafikk med reirmateriale, og seinere med mat til ungekullet. Eller når den trivelige gråspurven får fram et kull eller to i en av kassene mine, eller kjøttmeisa og blåmeisa gjør det samme.
Men en fuglekasse kankje vare evig veit, du... Det er mange år siden jeg snekret de første. Stæren begynte å reire i en av dem før jeg rakk å henge dem opp, og fortsatte etter at kassen var kommet på stolpen. Seinere har jeg snekret flere, men dessverre begynte de å bli slitne. Vær og vind, og en hakkeglad flaggspett hadde utvidet hullene, så kassene måtte repareres eller skiftes ut.
Når jeg fôrer fugl om vinteren, er det først og fremst for å hjelpe de bevingede med å overleve. Skulle det dukke opp en sjeldenhet, tar jeg det som en bonus. Og skulle jeg i tillegg få et (godt) bilde, er det ekstra artig.
Jeg synes også det er moro å hjelpe dem med hekkeplasser, derfor lager jeg fuglekasser og henger opp. Ikke i håp om at det skal komme noen svært sjeldent i kassene, men fordi jeg synes det er like moro hvert år når stæren går i skytteltrafikk med reirmateriale, og seinere med mat til ungekullet. Eller når den trivelige gråspurven får fram et kull eller to i en av kassene mine, eller kjøttmeisa og blåmeisa gjør det samme.
Men en fuglekasse kankje vare evig veit, du... Det er mange år siden jeg snekret de første. Stæren begynte å reire i en av dem før jeg rakk å henge dem opp, og fortsatte etter at kassen var kommet på stolpen. Seinere har jeg snekret flere, men dessverre begynte de å bli slitne. Vær og vind, og en hakkeglad flaggspett hadde utvidet hullene, så kassene måtte repareres eller skiftes ut.
Så satte jeg i gang med å snekre, og jeg hadde heldigvis en del plankebiter å ta av. Hull med diameter etter hvilken fugl jeg ville ha, ble boret i fronten. Taket ble festet med bare en spiker slik at det kan skyves til side for reingjøring (i stedet for å hengsle halve fronten som jeg gjorde på de gamle). Gamle sykkel-eiker ble bøyd til kroker, som sammen med små kramper, skal holde taket på plass. Vi bor i et værhardt strøk, og jeg tar ikke sjansen på at vinden løfter/flytter på taket under hekking.
Så ble kassene beiset to strøk.
Jeg burde vel ikke skrevet det, men jeg har en katt. Han holder antall mus og rotter (som tiltrekkes av kraftfôret i fjøset) på et lavt nivå. Dessverre er den også en ivrig fuglejeger (selv om vi sjelden ser at han har fanget noen). Til mitt forsvar må jeg fortelle at han er inne hver natt, og langt utover morgenen, slik at det minsker fangsttiden hans en del. Ungkatten Pondus er også en god klatrer, noe som i fjor ødela for minst et stærpar. Når pusen til stadighet satt på toppen av kassen, skydde de.
Nå, når jeg byttet ut kassen, snekret jeg også opp plast rundt stolpen, slik at katten ikke skulle komme seg opp. Det hjalp ikke så mye...
Ei illsint, brølende (og plankebitkastende!) matmor gjorde trolig inntrykk likevel. For det ble med den ene gangen. Og jeg har faktisk ikke sett ham på kassene i de andre stolpene heller.
Dessverre ble det ingen stær i kassen på bildet (så langt) i år. Jeg var litt seint ute med å henge opp ny da gammelkassen måtte skiftes ut, og jeg tror også at enkelte fugler misliker at de blir fratatt kassen de "alltid" har hatt. Eller kanskje husket de alle kattebesøkene fra i fjor...
Til sammen har jeg 14 kasser hengende i stolper, trær og hus/uthus/fjøs-vegger. Det er ikke fugl i dem alle i år, men i en god del av dem. I en av de aller, aller siste kassene jeg hang opp (i mai) er det yrende liv. Et blåmeispar viste raskt interesse for kassen på uthusveggen, og etter å ha sett hektisk aktivitet der i flere uker, ble fristelsen for stor: Jeg MÅTTE opp og se.
Datoen var 21. juni, og stigen ble reist mot uthusveggen. Så klatret jeg opp og åpnet lokket. Tørt, lunt og godt lå det 7 nyklekte blåmeisunger. Jeg var på snarvisitt, tok noen bilder, festet lokket og gikk ned igjen.
Det er hektisk å være fugleforeldre, ikke minst når man har 7 gapende små som krever en masse mat. Det er ikke alltid alle ungene lever opp. Mattilgangen har veldig mye å si, men heldigvis ser det ut som denne tidligsommeren byr på bra med insekter og larver.
Nysgjerrig som jeg er, satte jeg opp stigen på nytt seks dager etter første inspeksjon. De samme 7 ungene lå i reiret, men nå var de blitt mye, mye større. Ettersom jeg vet at det er risiko for at ungene flyr ut for tidlig om de blir forstyrret, var inspeksjon nr. to også den siste i denne hekkerunden. Nå skal de få være i fred den siste uka de har i reiret, og så håper jeg at mor og far blåmeis trår til med et kull til i sommer.
Jeg har fremdeles fire kasser jeg burde hengt opp. Om det blir for seint til å få hekking i dem i år, så skal de i alle fall opp i løpet av høsten. For kassene kan fungere som gode, lune overnattingsplasser til vinteren.
Og til neste år håper jeg på liv og røre i dem alle sammen.
PS! Husk å gjøre rein kassene i ny og ned. Spesielt om det har vært stær i dem, blir de ganske så møkkete. Ta ut gammelreiret vinterstid (kast det i søpla), mens loppene ennå sover, så slipper vi at loppene våkner til live igjen om våren. Gjør hybelen så innbydende og rein at småfuglene sier ja takk til en korttids leieavtale. Det vil både utleier og leietaker tjene på. Fortsatt god fuglesommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)