Jeg var en tur innom biblioteket her på Frøya for en tid
siden og fant en bok om kråker. Boka tar for seg kråkefuglenes adferd, men gir
også eksempler på kråkenes rolle i kunst og kultur.
Denne notisen handler altså om kråker. De fleste fugleinteresserte
kjenner vel til de verdensberømte kortnebbkråkene Betty og Abel. Ikke? Les videre, men først altså litt om
kråkefugler.
Først: Skjæra er en interessant fugl . Du ser den hele året.
Den er ikke til å ta feil av , - svart /hvit og med grønn og blå metallglans i den lange stjerten.
Skvatrer og kjefter . I bunn og grunn er skjæra en av mine
favoritter når jeg tenker etter. (Ikke
rart verdens første fotballag, Notts Co,.
tok kallenavnet the Magpies og har svar/hvite stripede drakter. Vakkert ! ( noe som for øvrig Juventus kopierte, men
hvorfor Newcastle tok samme nick-name og drakter er en gåte for meg ) På
engelsk heter skjæra magpie. Pied betyr svart/hvit
Har merkelig nok ikke bilder av vår skjære så jeg tar med to
svartskjærer fra Gambia ! Ikke så fine
som våre kan en vel si, men skjære er skjære.
Men blåskjære må en vel si er helt på høyden. Spania.
Skjærene bygger helt utrolige kvistreir. Jeg mener å ha lest
et sted at et enkelt reir inneholdt oppimot 20 000 kvister, men her må kjennere
korrigere meg. Vi ser ofte om våren at skjærene bakser med kvist og disse skal
de så flette inn i kvisthaugen med nebbet og lage gulv, vegger og tak.
Imponerende.
Jeg har vært så
heldig å se den mauritanske underarten av skjære. Den er som vår, men har i tillegg
en blå vokshud ved øyet. Fikk dessverre ikke bilde av den.
Det var nok om skjæra.
I hele verden har vi
om lag 113 arter kråkefugler fordelt på 23 slekter, hvorav ca. 11 i Europa og
8-9 i Norge:
Nøtteskrike, lavskrike, skjære, nøttekråke, kaie, kornkråke,
kråke, o g ravn . Alle disse bortsett fra lavskrike er sett på våre øyer.
Der vil noen savne svartkråka. Av og til regnes den som en egen art, av og
til regnes vår kråke som underart. Men det ser nå ut til at disse er splittet i
to ulike arter. Vår kråke i øst og svartkråke i vest.
Våren 2015 fikk mange av oss gleden av å se svartkråke på
Hitra. Ny art på norgeslista for min
del.
Den ble først tatt i ei kråkefelle, sluppet fri og den holdt seg i lag med ei vanlig kråke på
Hitra utover våren. Om det ble hekking er fortsatt uvisst.
Mangler bilde også av den så jeg legger inn et med
hvitbrystkråker. Gambia igjen og kråke er kråke.
Nøtteskrika er vel den mest fargerike av kråkefuglene vi har
i Norge, men den er meget sky. Lavskrike derimot er en skogsfugl som vi daglig har
besøk av på hytta i Østerdalen. Disse er, i motsetning til andre kråkefugler, meget
tillitsfulle og de kan faktisk spise brød av hånda om du bruker litt tid på
tilvenning.
Tilbake til «kråkeboka»
«Alle kjenner dem, omtrent ingen liker dem»
Slike innleder Cord Reichelmann (Forlaget Press 2014) sin
bok om kråker.
Her tar han for seg forholdet mellom menneskene og
kråkefuglene. Han viser til at kråkefugler spiller sentrale roller i religioner,
i malerkunst, i poesi og i musikk og film. Det er noe mystisk knyttet til
kråkefugler.
Overalt hvor det er
mennesker så er det også kråker. Kråkene er åtseletere. Og de har en kultstatus
i enkelte områder i India og Asia. Det er nok en sammenheng mellom adferd hos
kråker, kontakten til mennesker og ikke minst deres smartnes.
Og dette leder oss endelig over til Betty og Abel. Dette er
altså to av arten kortnebbkråke (Corvus moneduloides) som er endemisk på
Ny-Caledonia som ligger i Stillehavet «bortafor»
Australia
De lever av insekter, nøtter, frø, småfugler, egg, snegler og åtsler som andre kråker. Men de har lært
seg en teknikk med å pirke larver fram med pinner som de har renset for blader.
I 2002 gjorde adferdsøkologen Alex
Kacelnick i Oxford gjorde følgende
eksperiment med de to kortnebbkråkene: Han plasserte dem i et bur med en
fastmontert glass-sylinder. Nedi denne hadde han et svinehjerte som var disse
kråkenes livrett.
Hvordan kunne kråkene komme til svinehjertet i sylinderen som de ikke kunne velte og heller
ikke nådde med sitt korte nebb?
Inni buret hadde Alex
også lagt to rette ståltråder.
Det som skjedde var at Betty laget en krok på ståltråden med
nebb/føtter, stakk tråden ned i røret og fisket opp hjertet!
Som kråkene trolig åt med velbehag. Dermed ble Betty og Abel verdensberømte!
Dette er et av de første bevis på at også ikke- primater kan
lage verktøy.
I min barndom , før genetikk og alt mulig anna, var det
selve definisjonen av et menneske, og det som skilte oss fra dyra, var at vi er
i stand til å lage redskaper. Men ny forskning viser at skillet mellom dyr og mennesker er mindre enn man trodde. Mennesker og kråker har vel en 80-90 % likt genmateriale, så det er mye kråke i oss eller mye menneske i kråkene alt etter som en ser det!
Dette var litt dyp økofilosofi!
Dette var altså historien om Betty og Abel.
Men må også nevne følgende hentet fra «kråkeboka»
Kråkefuglene er
sangfugler ! Nytt for meg.
Det fikk den tyske CSU-politikeren Franz Josef Strauss
erfare. Han var visstnok ihuga kråkejeger, men EU- parlamentet bestemte i 1979
at alle sangfugler skulle fredes. Hva nå
Franz Josef?
Og så må jeg ta med en sak til:
Kråkefeller! Det er
nok en utfordring dette med den store kråkebestanden på øyene. Er det for mange
kråker? Hva skal gjøre? Kråkene tar nok
mange egg/unger fra vadere og diverse andre fuglearter. Og de tar lam fra
sauene. Flere her ute har sett hvordan
kråker flokker seg om søyer som er i ferd med å lamme. Kråkene hakker ut øynene
på de nyfødte og overlater til havørn å flerre opp skinnet slik at de kommer
til kjøttet. Men samtidig bygger kråkene reir som andre fugler benytter året
etterpå f. eks. dvergfalk og hornugle.
Jeg har ikke noe svar på dette. For meg virker det som at
det er færre kråker nå enn for 20-30 år siden. Kommentar?
Bildet viser en huskråke. Disse ble innført fra India til
Zanzibar av engelskmenn . Her har
kråkene formert seg raskt og det kan være en sammenheng mellom det store
antallet kråker og det lille antallet andre fugler.
Og så helt til slutt: En Jule-quiz.
1. Hva het de to ravnene til Odin i norrøn mytologi ?
2. Hvilke fugl sendte Noah ut fra arken for å se etter land?
3. Hva er dette for en fugl? Bildet er tatt i Nepal.
