Når jeg fôrer fugl om vinteren, er det først og fremst for å hjelpe de bevingede med å overleve. Skulle det dukke opp en sjeldenhet, tar jeg det som en bonus. Og skulle jeg i tillegg få et (godt) bilde, er det ekstra artig.
Jeg synes også det er moro å hjelpe dem med hekkeplasser, derfor lager jeg fuglekasser og henger opp. Ikke i håp om at det skal komme noen svært sjeldent i kassene, men fordi jeg synes det er like moro hvert år når stæren går i skytteltrafikk med reirmateriale, og seinere med mat til ungekullet. Eller når den trivelige gråspurven får fram et kull eller to i en av kassene mine, eller kjøttmeisa og blåmeisa gjør det samme.
Men en fuglekasse kankje vare evig veit, du... Det er mange år siden jeg snekret de første. Stæren begynte å reire i en av dem før jeg rakk å henge dem opp, og fortsatte etter at kassen var kommet på stolpen. Seinere har jeg snekret flere, men dessverre begynte de å bli slitne. Vær og vind, og en hakkeglad flaggspett hadde utvidet hullene, så kassene måtte repareres eller skiftes ut.
Så satte jeg i gang med å snekre, og jeg hadde heldigvis en del plankebiter å ta av. Hull med diameter etter hvilken fugl jeg ville ha, ble boret i fronten. Taket ble festet med bare en spiker slik at det kan skyves til side for reingjøring (i stedet for å hengsle halve fronten som jeg gjorde på de gamle). Gamle sykkel-eiker ble bøyd til kroker, som sammen med små kramper, skal holde taket på plass. Vi bor i et værhardt strøk, og jeg tar ikke sjansen på at vinden løfter/flytter på taket under hekking.
Så ble kassene beiset to strøk.
Jeg burde vel ikke skrevet det, men jeg har en katt. Han holder antall mus og rotter (som tiltrekkes av kraftfôret i fjøset) på et lavt nivå. Dessverre er den også en ivrig fuglejeger (selv om vi sjelden ser at han har fanget noen). Til mitt forsvar må jeg fortelle at han er inne hver natt, og langt utover morgenen, slik at det minsker fangsttiden hans en del. Ungkatten Pondus er også en god klatrer, noe som i fjor ødela for minst et stærpar. Når pusen til stadighet satt på toppen av kassen, skydde de.
Nå, når jeg byttet ut kassen, snekret jeg også opp plast rundt stolpen, slik at katten ikke skulle komme seg opp. Det hjalp ikke så mye...
Ei illsint, brølende (og plankebitkastende!) matmor gjorde trolig inntrykk likevel. For det ble med den ene gangen. Og jeg har faktisk ikke sett ham på kassene i de andre stolpene heller.
Dessverre ble det ingen stær i kassen på bildet (så langt) i år. Jeg var litt seint ute med å henge opp ny da gammelkassen måtte skiftes ut, og jeg tror også at enkelte fugler misliker at de blir fratatt kassen de "alltid" har hatt. Eller kanskje husket de alle kattebesøkene fra i fjor...
Til sammen har jeg 14 kasser hengende i stolper, trær og hus/uthus/fjøs-vegger. Det er ikke fugl i dem alle i år, men i en god del av dem. I en av de aller, aller siste kassene jeg hang opp (i mai) er det yrende liv. Et blåmeispar viste raskt interesse for kassen på uthusveggen, og etter å ha sett hektisk aktivitet der i flere uker, ble fristelsen for stor: Jeg MÅTTE opp og se.
Datoen var 21. juni, og stigen ble reist mot uthusveggen. Så klatret jeg opp og åpnet lokket. Tørt, lunt og godt lå det 7 nyklekte blåmeisunger. Jeg var på snarvisitt, tok noen bilder, festet lokket og gikk ned igjen.
Det er hektisk å være fugleforeldre, ikke minst når man har 7 gapende små som krever en masse mat. Det er ikke alltid alle ungene lever opp. Mattilgangen har veldig mye å si, men heldigvis ser det ut som denne tidligsommeren byr på bra med insekter og larver.
Nysgjerrig som jeg er, satte jeg opp stigen på nytt seks dager etter første inspeksjon. De samme 7 ungene lå i reiret, men nå var de blitt mye, mye større. Ettersom jeg vet at det er risiko for at ungene flyr ut for tidlig om de blir forstyrret, var inspeksjon nr. to også den siste i denne hekkerunden. Nå skal de få være i fred den siste uka de har i reiret, og så håper jeg at mor og far blåmeis trår til med et kull til i sommer.
Jeg har fremdeles fire kasser jeg burde hengt opp. Om det blir for seint til å få hekking i dem i år, så skal de i alle fall opp i løpet av høsten. For kassene kan fungere som gode, lune overnattingsplasser til vinteren.
Og til neste år håper jeg på liv og røre i dem alle sammen.
PS! Husk å gjøre rein kassene i ny og ned. Spesielt om det har vært stær i dem, blir de ganske så møkkete. Ta ut gammelreiret vinterstid (kast det i søpla), mens loppene ennå sover, så slipper vi at loppene våkner til live igjen om våren. Gjør hybelen så innbydende og rein at småfuglene sier ja takk til en korttids leieavtale. Det vil både utleier og leietaker tjene på. Fortsatt god fuglesommer!
